AcemMagasinet

Spørsmål om meditasjonsutførelse

Får ikke jobbet ordentlig med meditasjonen

Spørsmål: Jeg har satt meg som mål å arbeide med min meditasjon. Har hatt en del konflikter på jobben der jeg fikk tilbakemelding på min fungering. Da trekker jeg meg og blir ensom. Da tenker jeg at meditasjon kanskje kan hjelpe meg til å bli mer utadvendt. Jeg tenker å øke ledigheten som betyr lettere metodelyd og mindre opptatt av tankene. For det meste går metodelyden av seg selv og det er ledig. Men jeg har tendens til å være kritisk i meditasjonen også, at metodelyden ikke er bra nok, at jeg ikke slapper av godt nok eller at tiden ikke går fort nok. Ofte kutter jeg ut før halvtimen er over. Så jeg får ikke til å jobbe ordentlig med meditasjonen.. Frustrerende! Kommentar?

(Du får dem ved å klikke på overskriften.)

Misfornøydhetsfølelsen

"Jeg kan ha en noe hard og krampaktig utførelse i de daglige meditasjonene. Synes jeg aksepterer dette brukbart. Men når tiden faller lang, kommer misfornøydhetsfølelsen. Den er svært ubehagelig å kjenne på. Jeg har oppdaget at det er lettere å flytte oppmerksomheten til en perifer og ikke perfekt lyd enn det motsatte, nemlig å flytte lyden inn til sentrum for oppmerksomheten. Lett og ledig handling er jo for meg forbundet med ledighet.
Etter et helgekurs med veiledning kan tiden gå svært raskt. og det er spennende når kroppsrytmen i kortere perioder blir stille og lyden er ”fri”. Når jeg blir klar over dette og kan tenke lyden som jeg vil, føles nesten kaotisk.
Så vidt jeg forstår er to halvtimer om dagen ikke likeverdig med tre kvarter. Er det slik dere forstår det? Eller er det kanskje viktigere at man reiser regelmessig på kurs og annen veiledning?

(Svaret: klikk på overskriften)

Hvordan merker jeg forandring?

”Jeg deltok for første gang på ukelang retrett i sommer. Det var ikke så godt som jeg trodde, men det gjorde bedre etterpå enn jeg hadde ventet.
Underveis møtte jeg både selvforakt og utålmodighet. Men meditasjonen går lettere enn på lenge, og metodelyden har fått tilbake noe av sin klarhet. I lange perioder har den vært ullen.
Personlig vekst er min motivasjon for å meditere. Nå lurer jeg på hva jeg har fått ut av retretten på det området.
Jeg kan ikke merke at min selvforakt og utålmodighet er redusert. Er klarere lyd og lettere meditasjon likevel tegn på at noe har skjedd?

Du finner svaret ved å klikke på overskriften.

Meditere på bussen?

”Med en travel hverdag klarer jeg ikke å sette av tid til meditasjon hjemme verken morgen eller kveld. Men jeg har 20 minutter bussreise hvor det som oftest er ganske rolig. Da mediterer jeg og får avspenningen jeg er ute etter. Jeg vet at 30 minutter er best, men taper jeg noe ved å meditere på bussen?

Tid til å meditere

”Det koster meg mye å finne tid til å meditere daglig. Om morgenen er det bare umulig, og mange ganger kommer jeg så trett hjem fra jobben at det å finne ledig tid koster. Det føles ikke bra, for jeg ønsker å meditere, det har nå gått siden søndag uten at jeg har meditert. Utover dette, når jeg mediterer, føler jeg meg ganske kvalm. Jeg har alltid hatt veldig lavt blodtrykk og tror det kan ha noe med det å gjøre, finnes det noen løsning på det?”

Metodelyden hakker avgårde
Metodelyden hakker avgårde

SPØRSMÅL:

Stakkato betegner med ett ord min meditasjon. Metodelyden hakker av gårde. Tankene hopper ut og inn mellom metodelydene. Andre ville vel sluttet for lengst å meditere med så dårlig utførelse, men jeg er ganske sta og gir meg ikke. Har dere noen råd?

Er mine forventninger feil?

Langmeditasjonen opplevdes frustrerende. På forhånd var jeg urolig og ventet at tanker om det som plaget meg skulle komme opp under meditasjonen. Det gjorde de ikke. I stedet var metodelyden sleip som et såpestykke den første halvdelen. Jeg hadde knapt fått den fram før den forsvant igjen. Så gikk det over i en urolig fase hvor jeg var rastløs. Det var mer metodelyd, men jeg tenkte mer på tiden. Etterpå syntes jeg meditasjonen hadde tilført meg lite. Forventningen var å kunne slappe av og roe meg ned i forhold til uroen min. Er forventningen feil?

Jeg avbryter før tiden

På sommerkurset i fjor mediterte jeg lenge uten å bli alt for rastløs. I tiden etterpå gikk de daglige meditasjonene raskt. Nå kan enkelte halvtimer oppleves som uutholdelige. Jeg avbryter 5-10 minutter før tiden. Da orker jeg ikke mer. På kurset er det slik at man skal sitte lenge. Er det innstillingen det kommer an på?

Belastet barndom

Jeg er veldig fersk og har vært på kurs på Halvorsbøle fire ganger, på helgekurs. Jeg har holdt på ett år med meditasjon. Jeg nyter å være på Halvorbøle, og jeg har virkelig godt av det. Det er så deilig å bare være der. Men jeg har en forhistorie med mye terapi fra en vond barndom. Fortsatt holder jeg på med å få reaksjoner fra denne oppveksten i form av angst og depresjoner, som har tapt seg veldig.

Uro og kaos – hva da?
Uro og kaos – hva da?

"Følelser og kropp henger sammen. Jeg leste om en sjuåring som lurte på hvordan sommerfuglene hadde kommet inn i magen hans før skolestart. På jobben prøver vi å lese både smerter eller tilfredshet på grimaser og pust når pasientene mangler ord. Likevel er det vanskelig å sitte stille og meditere når hodepinen sniker seg innpå, ryggen strammer seg, eller uttrykket om maur i kroppen oppleves virkelig. Noen opplevelser sitter i kroppen lenge etter de er over, som angst eller forsvar som ikke er står i forhold til situasjonen nå. I Acem-teorien er det også blokkeringer og spenningsrestersom forhåpentlig nedbrytes, ikke forsterkes når de dukker opp?

Hva gjør jeg når tankene fyker?

"Min konsentrasjon er ikke helt på topp for tiden. Jeg hørte at meditasjon skulle hjelpe på dette og begynte hos Acem. Men i meditasjonen fyker tankene, og det er ingen orden eller fordypelse i tanker. Jeg får høre at det kan være slik når vi mediterer, men har også hørt at resultater i meditasjon skal smitte over i hverdagen. Hvordan henger dette sammen?"

Les mer