Meditasjon - hva er det?
Hva skjer når førti forskere fra Asia, Europa, Amerika og Australia samles for å diskutere meditative tradisjoner i øst og vest? Professor i kinesisk ved Universitetet i Oslo og meditasjonslærer i Acem, Halvor Eifring, arrangerte internasjonal konferanse på Halvorsbøle. Fire døgn tilbrakte forskerne sammen, og samlingen av papers var på nesten tusen sider. Ingen av dem hadde deltatt på noe lignende før: en konferanse der studier av meditasjon i kristendom, jødedom, islam, sikhisme, jainisme, buddhisme, daoisme og konfusianisme ble presentert og diskutert side om side. Mange av forskerne var blant de fremste innen sine felt. Noen var fulle av entusiasme over prosjektet, mens andre var mer skeptiske til nytten av et globalt perspektiv på meditasjon. Når det finnes så mange vidt forskjellige former for meditasjon, snakker vi egentlig om ett og samme fenomen?
Når man ikke blir kvitt det man ikke vil ha
Turid Berg-Nielsen: Tenk deg følgende reklametekst: Unn deg en retrett i Acem meditasjon og møt uutholdelige sider av deg selv. Det ville blitt en stille og rolig retrett. Få deltagere. Men er det sant? At når man lukker øynene, vender oppmerksomheten innover og acem-mediterer, da dukker de opp fra de mørke, indre rom, de vonde selvbildene, som spøkelser fra et barneværelset? (For mange av dem kommer nettopp derfra). Ja. Og nei.
En hylle med selvhjelpsbøker?
(Maria Gjems-Onstad) Jeg snakker med en mann som har gått konkurs. Selv opplevde han at “alle snakket om ham”. Han følte seg ødelagt, kunne ikke være synlig. Sluttet å gå ut i dagslys, isolerte seg og ville helst oppholde seg under dyna. I den ytre verden var denne konkursen neppe en veldig omtalt affære. Mannen hadde ikke gjort noe galt, men vært uheldig i forretninger. Lignende kriser traff flere, likevel var få så rammet som han. Hvorfor?
Å nei. Langt ifra. Meditasjon reduserer grubling
(Øyvind Ellingsen) Meditasjon øker aktiviteten i områder som regulerer oppmerksomhet og følelser. Førti års forskning har vist at resultatet er grundig avspenning og mindre stressplager. I følge nyere undersøkelser er langtidsvirkningene bedre konsentrasjon og større evne til å se seg selv og mestre psykiske belastninger. Forklaringen kan være at personer som mediterer, blir flinkere til å håndtere forstyrrende tanker.
I 2007 kom en 472 siders rapport om meditasjonsforskning og helse(1). Den var bestilt og betalt av USAs nasjonale senter for komplementær og alternativ medisin, som er et offentlig organ for å vurdere nye behandlingsformer i helsetjenesten. Hvis du er blant dem som synes lesestoff om meditasjon og yoga er mer spennende enn offentlige utredninger, er denne forskningsrapporten en gullgruve. Den inneholder omfattende, uavhengig og pålitelig informasjon om vanlige metoder og hvordan de virker.
Ikke like sterkt som sult og sex, men..
Har du på retrett passert tretimers-grensen i din meditasjon? Meditert greit i tre timer eller mer? Da kan tiden være kommet til å prøve fordypelse, der alle meditasjoner er fem-seks timer eller mer. Er du en som mediterer jevnt og regelmessig, er en fordypelsesretrett avgjort noe å trakte etter.
En dronning på meditasjonsretrett
(Carl Henrik Grøndahl) Fortellingen om en ukes retrett med Acem-meditasjon, hvordan kan den være? I løpet av de syv dagene utfolder det seg et indre skuespill i oss. Noe kommer tydelig til orde. Noe er bare uforstått uro. Noe har kontroll. Noe forstyrrer. På vår indre scene får disse kreftene sjelden klare skikkelser. De er ulike sider av oss selv.
Men retrettens oppdagelsesferd tar oss inn i de brytningene og motsetningene som kunsten nærer seg av.
Hvis vi nå gjenkjente våre indre motsetninger, laget roller av dem og skulle fortelle om retrettens indre reise på film for eksempel, hvilke skikkelser kunne vi valgt?
For å skildre noe statisk som utfordres og møtes med ledighet?
Det speil vi bruker i letingen etter oss selv
(Marianne Bratteli) Det finnes ingen resept verken på hva slags kunstnere som søker meditasjonsmiljø eller hvordan de utvikler sin kunst som følge av meditasjonsprosessen. Selv lærte jeg å meditere i 1968 . Tidsånden da var preget av autoritetsopprør og eksperimenter innen musikk og skole og levemåter. Det var også en tid med en ny interesse for religion og mystikk og meditative bevegelser med røtter i østen. Etter de strenge og disiplinerte 50-åra tok en del snarveien til indre rikdom gjennom dop. Selv var jeg preget av tidsånden, og jeg forlot den konvensjonelle skole og begynte på Forsøksgymnaset, som det ble kalt. Jeg rakk såvidt å gjøre meg kjent med Maharishi Mahesh Yogis meditasjonsbevegelse rett før Beatles gjorde den verdenskjent. I Wilses gate ble jeg innført i mantra-meditasjonens mysterier under et rituale med frukter og lys. På samme tid utviklet jeg en generell interesse for kunst og for billedkunst i særdeleshet. Jeg startet på mine runder omkring i Oslos galleri-verden som jeg enda ikke har avsluttet.
Bli med til stillheten
Det blir fortalt at Michelangelo bare satt der. Stille. Uten å gjøre noe som helst. Foran en diger marmorblokk. I månedsvis. -Skal du ikke snart foreta deg noe? ble han spurt. -Hysj, svarte han. -Jeg arbeider! Marmorblokken ble senere til hans berømte skulptur David.
Henrik Ibsen var en kjent skikkelse der han ruslet rundt den tyske fjell-landsbyen Gossensass om somrene. Han kunne sitte ved en bekk fullstendig stille. Ikke foreta seg noe som helst. Kom noen bort til ham for å prate, ble de bryskt avvist. -Jeg arbeider! sa Ibsen.
Mye tyder på at stillheten er undervurdert. Ikke minst den arbeidende stillheten. Der det som ennå ikke er blitt til, ligger og ulmer. Kanskje er det viktig at vi sørger for å få være i fred av og til. Ikke bare for all den støyen som spruter mot oss fra samtiden, men også fra vår egen sult på ytre opplevelser, på alt som kan fylle tomrommene.
Det er kanskje en av grunnene til at såpass mange av oss finner det meningsfylt å praktisere Acem-meditasjon. Sitte foran vår egen marmorblokk. Det er vel ikke akkurat et mesterverk gjemt inni der, men det er et liv. Som trenger stillhet for å komme til orde.
Kurs i improvisasjon og samspill
Det skjedde i Trondheim høsten 2007...
Tenk deg at du tar synet fra et menneske. Tenk deg videre at du også tar språket fra det, så det ikke kan snakke. Hva får vi igjen da, spør vi.
For en grusom handling, kan du tenke. Det må man ikke gjøre. Kanskje det, men det er for sent å gjøre noe med det nå. Vi har nemlig alt gjort det. Det var heller ikke bare et enkelttilfelle. På en kald oktoberdag 2007 frarøvet vi hele fem mennesker språk og syn. Selv om de kanskje ikke helt visste hva de gikk til, så meldte de seg til vårt forsvar tross alt frivillig. Jeg tror jeg har kommet til feil kurs, sa en av de oppmøtte.
Vi ville finne ut hvordan man kan kommunisere med hverandre gjennom lyd alene. Vi ville se hva slags samspill vi gir oss inn i når vi er uten visuell og verbal kontakt. Vi ville utforske den musikalske dimensjonen i vår kommunikasjon. Vi ville finne ut hvem vi er, hvordan vi blir og eventuelt hvem vi kan være i samspill med andre.
